Dag 3: Luoktekluoppal – Hukejaurestugan

Opplading til frokost

Lading av pologenserbatteri fra batteripakke

Lading av pologenserbatteri fra batteripakke

Ingunn hadde brukt den oppvarmede polotrøyen begge nettene i telt. Hun var fornøyd, men batteriet var snart flatt, så under frokosten forsøkte vi å lade fra batteripakken fra Goal Zero. Vi hadde ikke fått tak i en 12 volt lader. Det hadde vært mest effektivt. Isteden brukte vi den vanlige laderen (230 V) sammen med en spenningsomformer som gjør 12 volt likestrøm (fra batteripakken) om til 230 volt vekselstrøm (samme som i stikkontakten). Det virket, men vi rakk ikke å lade så mye før frokosten var ferdig og vi pakket sammen.

Hvit snø, gul pil

Noen hadde mistet en bro i all snøen.

Noen hadde mistet en bro i all snøen.

Så sa vi farvel til Kungsleden og merkede spor, og satte kursen mot sydvest, mot Hukejaurestugan. Vinden hadde samlet snøen i store fonner i søkk og bak rygger og fremspring. Selv om terrenget var flatt var det var tungt å trekke pulken gjennom fonnene.
Utover ettermiddagen ble det stadig mer snø og mindre sikt, og til slutt var alt rundt oss helt hvitt. Ingen steiner, ingen knauser, bare hvitt. Hvit bakke. Hvit snø. Hvit himmel. Snøhvitt. White out.

Gul kompassnål – heldigvis. Uten den ville det vært umulig å holde riktig kursen, feil kurs, kurs overhodet. Norddelen av nålen var rød da jeg kjøpte Silva-kompasset for mange år siden, nå er den gul. Om fem år til er den kanskje like hvit som sin sydlige halvdel?
Uansett, en gul kompassnål var eneste mulighet for å holde kursen. Etter en snøhvit time var rutinen på plass: se på kompasset, gå 30 skritt i, drei 7 grader mot høyre, gå 30 skritt, se på kompasset igjen, gjenta, gjenta, gjenta…………… Når det er flatt dreier jeg alltid mot venstre, så jeg legger inn en høyrekorreksjon mellom hver gang jeg sjekker kompasset.

Hukejavre, kaker og saft

Etter et par timer klarnet det opp. Jeg sjekket GPSen, en gammel Garmin Gekko uten kart. Den gir koordinatene som må plottes på papirkartet. Vi var på riktig kurs, og i skumringen kom vi frem til Hukejavrestugen. Pensjonistparet som voktet hytten spanderte rød saft og småkaker mens vi småpratet. Vi var de eneste gjestene. Kvelden før hadde de hatt besøk av to belgiere. De kom til hytten fordi de hadde mistet teltet.

To stearinlys på et bord

To stearinlys på et bord

Rommet var stort, to soverom og kjøkken i ett, og trekkfullt, så det ble ikke særlig varmt selv om vi stadig la ny ved i ovnen. Sovepose, søvn, snork.