Dag 4: Hukejaure – Ritsem, solcelledagen

Solfylt morgen

Tidlig morgen, – 10 C, svak vind fra nordøst og blå himmel. I dag kunne vi endelig få testet batterilading. Litt av hensikten med turen var jo å teste om oppvarmede klær ville fungere på langtur om vinteren. Skal klærne varme, må batteriene ha strøm, og her på fjellet er solceller eneste det eneste kraftverket.

Spenningen stiger, vil sol bli til strøm og varme?

Vi hadde med to panel. Et 12 Watt fra Sunlinq som jeg kjøpte i 2012 for å bruke på paddletur, og ett nytt 12 Watts panel fra GoalZero. Panelet fra Sunlinq er mykt og foldbart, med hull og maljer langs kantene, så det festet jeg på solsiden av pulken med strikk. GoalZeros panel, Nomad 13m, består av to stive panel som er festet sammen, som en bok med to sider. Når det ikke er i bruk er det bare å lukke boken, så ligger panelene godt beskyttet. Nomaden festet jeg fremme på pulken, vendt mot syd mesteparten av tiden.

Begge panelene ble koblet i parallell og videre til batteripakken, en Sherpa 50, også fra GoalZero. Klokken var bare noen minutt over ni og det var ikke mye varme i solen, men straks ledningen ble koblet til begynte ladesymbolet å lyse – et godt tegn. Kulden og opplading av batteriene til Ingunns genser, gjorde at batteripakken var nede på 40 %, og sulten på elektroner.

Narbilde av pulk m solcellepanel

Slepbart kraftverk: Pulk, to solcellepanel og en batteripakke

 Drømmedag

Sporet mot Sitasjaurestugorna var føyket igjen, men underlaget var fast, så det var lett å gå. Det var godt å gå – gul sol, blå himmel, kvit snø og fine fjell. En liten sort prikk beveger seg fra høyre mot venstre over den store hvite flaten foran oss, sjøen Kaisejaure. Først trodde jeg det var en stein med utferdstrang, men kom til at det var dagens første scooter – langt unna.

Snø, sol og solceller

Snø, sol og solceller

Dårlig kontakt Lite sol gir flatt batteri

Dagens etappe Hukejaurestugan til Ritsem er ca. 41 km. Langt nok med sekk og pulk, så det blir ikke mange pausene, men ca. 3 km sydøst for Sitasjaurestugorna stopper vi og spiser lunsj: rosiner, nøtter, sjokolade og knekkebrød.

Vi har hatt sol nesten hele dagen, så jeg har tro på fulladet batteri, og tar batteripakken ut av pulken for å sjekke. Stor skuffelse, ikke et gram mer strøm enn da vi startet. Batteriindikatoren viser fremdeles bare 40 %, og den blinker ikke som tegn på lading.

Jeg sjekker ledninger og koblinger. Det er dårlig kontakt der ladekabelen kobles til batteripakken. Koblingen er satt helt inn, men bare jeg skyver den litt sideveis brytes kontakten så ladingen slutter. Dårlig kontakt, rett og slett. Jeg klemmer koblingen på plass, men har ikke store forhåpninger. (Rettelse: Jeg har testet dette flere ganger siden, og ikke greid å gjenskape dårlig kontakt. I ettertid tror jeg det var så lite sol at panelet stadig sluttet å lade, men jeg er fremdeles usikker på hva som forårsaket problemet)

Vi må videre til Ritzem. Der, på turistforeningshytten vet jeg at de har strøm. Når GoalZero ikke leverer, må vi stole på svensk vannkraft.

Forsøk på å feste den dårlige koblingen med strikk

GoalZero – Sherpa 50. Forsøk på å feste den dårlige koblingen med strikk