Test av oppvarmede klær, dag 1: Narvik – Abiskojaure

Vi kom til Narvik med fly på kvelden torsdag 21. mars. For Ingunn var det første besøk i byen. Jeg har vært der før, for lenge siden. Siste gang var på vei hjem fra ett år i kongens klær på Holmen leir på Skjold, og det er lenge siden. Etter en natt i 14 etasje, nesten på toppen av Rica hotell i Narvik, startet en hektisk morgen. Men, først en stor frokost, selvfølgelig, vi skulle jo på tur.

Pulk

På vei til jernbanestasjonen

På hovedpostkontoret sto pulken (på høykant) og ventet – poste restante. Den var frisk og rask selv om innpakkingspappen hadde fått hard medfart. Den veide 33 kg, så jeg var litt i tvil om hvordan jeg skulle frakte den fra 3. etasje i kjøpesenteret til jernbanen. Det ordnet seg elegant. En av damene på posten tilbød meg å låne en tralle, i tillegg forklarte hun veien til stasjonen. Jeg trallet munter i vei til stasjonen mens Ingunn dro på Rimi for å handle mat. Klokken 10 var alt pakket inn på et tog på Ofotbanen merket Luleå.

Etter Katterat, Bjørnfjell og Riksgrensen kom vi til Abisko klokken 12.00, helt i rute. På

Her slutter Kungsleden

Her slutter Kungsleden

Abisko turiststasjon som drives av den Svenske Turistforeningen pakket vi matvarene på pulken og spiste chili con elg-carne før vi labbet i vei mot SSV (sydsydvest). Først gjennom en portal som markerer slutten på, eller kanskje begynnelsen av Kungsleden, som går fra Abisko til Hemavn.

Nå, med mat, drivstoff og all elektronikken som vi hadde med på flyet, veier vel pulken ca. 50 kg. Litt mye, men vi skal jo teste varmesåler, varmegensere, varmepads, solcellepanel og all verdens rallemikk. Fremad, for forskningen.

Ved teltet ved Abiskojaure

Ved teltet ved Abiskojaure

I kveldingen, etter ca. 16 km i lettgått terreng, litt forbi Abiskojaure, slo vi leir i den siste bjørkeskogen før fjellet. Alt vel – så langt. En lett kløe på innsiden av venstre hel som, på tross av sportsteip og to lag gnagsårplater, vil utvikle seg til et fem-kroners gnagsår. Det gjør det alltid. Og en lett ømhet på utsiden av leggbeinet. Uvanlig, men det går seg nok til.

I teltet om kvelden snakket vi om turen og utstyret vi skulle teste. Planen var å gå til Lønsdal på Saltfjellet. Vi hadde billett med toget hjem onsdag etter påske, 3. april – 11 hele og to halve dager for å gå ca. 300 km. Vi fryktet at det var litt for langt. Tre mil om dagen går fint så lenge forholdene er OK, men hvis det skulle komme mye nysnø ville vi ikke greie det. Vi hadde planlagt to kortere alternativ, enten å gå ned til Suljitelma og ta buss til Fauske, eller ved å ta buss fra Silvervegen (Rv. 95). Men, hva hjelper det å planlegge, vi endte flere hundre kilometer unna målet.

Kartutsnitt med planlagt rute

Planlagt rute fra Abisko til Lønsdal